Spørsmål og svar om hytterenovasjon i Sigdal

I løpet av sommeren har alle hytter i Sigdal kommune fått ny renovasjonsordning. Vi får mange spørsmål om ordningen og her finner du svar på de vanligste spørsmålene. 

Finner du ikke svar på det du lurer på, kan du ta kontakt med vår kundeservice.

Om renovasjonsordningen 

Hvordan er ordningen?


Avfall fra hytta leveres til avfallspunkter med låsbare containere for kildesortering av matavfall, restavfall, papiravfall, plastemballasje og glass- og metallemballasje. Containerne låses opp med nøkkelbrikker. Alle hytteeiere skal har fått tilsendt to nøkkelbrikker fra RfD før ordningen ble innført.

Hytteeierne kan fritt benytte alle avfallspunktene etter behov på tvers av hytteområder og kommuner. Kart over avfallspunktene finner du her.

Hytteeiere har fri tilgang til alle RfDs gjenvinningsstasjoner. Der kan du levere avfall fra hytta som ikke kan kastes på avfallspunktet, blant annet farlig avfall, møbler, inventar og grovavfall fra arbeider du selv har gjort på egen eiendom.

Her er en oversikt over gjenvinningsstasjoner og åpningstider

Hvorfor innfører dere en ny ordning i Sigdal? 

Nye miljøkrav gjorde at renovasjonsordningen i Sigdal måtte endres. Alle kommuner i Norge er pålagt å tilrettelegge for gjenvinning, og fra 2023 blir det enda strengere krav til sortering og gjenvinning. Den tidligere renovasjonsordningen i Sigdal tilfredsstilte ikke kravene og det var helt nødvendig med en ny ordning.

Hvem har bestemt dette? 

Sigdal kommune har valgt å inngå samarbeid med RfD om renovasjon. Kommunen vurderte flere ulike alternativer og samarbeidsordninger, og beslutningen ble tatt på bakgrunn av kriterier som kvalitet og pris. Sigdals inntreden i samarbeidsordningen til RfD ble deretter politisk behandlet og vedtatt i kommunestyret til Sigdal 29. april 2021.

Hvorfor må jeg kildesortere på hytta?

Ved å kildesortere tar vi vare på ressursene i avfallet, og sikrer at farlig avfall blir håndtert på en forsvarlig måte. Avfall som kildesorteres kan gjenvinnes og brukes som råstoff i produksjon av nye produkter. Da begrenser vi uttaket av naturressurser, og bruker mindre energi. Alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme. Da brennes avfallet, og det kan bare gjøres én gang. Kildesortering er et godt og enkelt miljøtiltak som alle kan gjøre!

Om avfallspunktene

Hvor er avfallspunktene plassert? 

Her finner du kart og mer detaljert informasjon om avfallspunktene

De fleste avfallspunktene var klare 1. juli, mens noen blir ferdige litt senere. Det er plassert ut midlertidige containere for kildesortering ved de avfallspunktene som ikke er ferdig bygget ennå. 

  1. Hammarflata ved Haglebuveien, Haglebu nordøst (samme plassering som før)
  2. Buin nord*, 400 meter nord for Buin (ny plassering)
  3. Sandvasseterveien*, ved avkjøring fra FV287 (ny plassering i nærheten av tidligere punkt)
  4. Frøvollseterveien ved kryss Vestbygda (samme plassering som før)
  5. Tempelseterveien*, ved Eggedal sentrum (midlertidig løsning på samme plassering som før)
  6. Tempelseterveien ved bommen* (samme plassering som før)
  7. Djupsjøveien ved Solehøgda* (samme plassering som før)
  8. Grønhovdsroa før utkjøring på FV287 (ny plassering i nærheten av tidligere punkt)
  9. Nedalsveien etter bommen (samme plassering som før)
  10. Borofjellveien ved krysset til Ulbergsveien (samme plassering som før)
  11. Avfallspunktet er under planlegging og vil plasseres langs FV287 ved Soneren. Mer informasjon kommer. 
  12. Sandsbråtan ved badeplassen (nytt punkt)
  13. Hiåsskogveien ved Dammen (samme plassering som før)
  14. Avfallspunktet er under planlegging og vil plasseres langs FV287 syd for Vadsroa. Mer informasjon kommer.
  15. Lauvnesveien ved kryss Grenskogveien (samme plassering som før)

*Det er plassert ut midlertidige containere ved dette avfallspunktet.

Alle avfallspunktene kan benyttes etter behov, på tvers av hytteområder og kommuner i RfDs område.

Hvorfor er disse plasseringene valgt?


Det er mange hensyn å ta når man skal plassere nye avfallscontainere. Vurderinger om hvor mange avfallspunkter det skal være og hvor disse skal stå, gjøres av RfD i samråd med Sigdal kommune, Viken fylkeskommune, grunneiere og hytteeiere. 


Utgangspunktet er at avfallspunktene skal ligge sentralt slik at flest mulig av hytteeierne vil passere dem på vei fra hytta. Hytteeierne har tilgang til alle avfallspunktene slik at de kan benytte seg av det som ligger best til med tanke på deres kjørevei fra hytta.

Hvorfor er det færre avfallspunkter enn før?


Kildesortering krever større plass enn en enkelt container (minimum fem containere per sted), derfor er det ikke mulig å fortsette å bruke alle de tidligere plassene. Det er strenge krav, blant annet til av- og påkjøring til fylkesvei, snuplass for renovasjonsbil hele året, og snøbrøyting foran og bak containerne.

For å holde renovasjonsgebyret på et akseptabelt nivå, må vi ha færre og mer sentralt plasserte avfallspunkter. Det ville medført en urimelig høy kostnad for hytteeierne dersom de skulle finansiert drift av over 30 avfallspunkter med fem avfallstyper. I stedet er det etablert 13 avfallspunkter på steder mange passerer til og fra til hytta, og flere avfallspunkter kommer. 

Hvorfor blir det ikke satt opp flere avfallspunkter? 

Kildesortering krever større plass enn en enkelt container, derfor er det ikke mulig å fortsette å bruke alle de tidligere plassene. Det er strenge krav, blant annet til av- og påkjøring til fylkesvei, snuplass for renovasjonsbil hele året, og snøbrøyting foran og bak containerne.

Det har vært et ønske om å holde gebyrene på et rimelig nivå, og det har vært lagt vekt på rasjonelle løsninger. Hytteeierne har tilgang til alle avfallspunktene, slik at de skal kunne benytte seg av det som ligger best til med tanke på deres kjørevei. Alle hytteeiere har også tilgang til fri bruk av gjenvinningsstasjonene. 

Vi har en løpende vurdering av ordningen og er åpne for innspill om plassering av avfallspunkter. 

Hva skal jeg gjøre hvis containeren er full? 

Containeren er utstyrt med sensorer som gir beskjed til RfD når den skal tømmes. Hvis den er full, er bilen sannsynligvis på vei for å tømme samme dag. Skulle det likevel skje at containeren ikke blir tømt, kan du kontakte RfDs kundeservice som vil sørge for at den tømmes. 

I sommer har noen containere vært fulle, hva har dere tenkt å gjøre med dette?


Renovasjonsordningen er ikke ferdig utbygd og arbeidet med å øke kapasiteten vil fortsette utover høsten. Der det ikke forelå byggetillatelse før ferien ble det satt ut midlertidige løsninger, som har mindre kapasitet. Mange av disse skal erstattes med større, nedgravde beholdere. Dette gjelder for eksempel i Eggedal sentrum, hvor arbeidet med nedgravde beholdere starter i august.

Hvorfor er det så små luker på de nye containerne? 


Åpningene på de nye containerne er utformet slik at du skal få inn det som skal i containeren, men ikke større ting. Møbler, hvitevarer, bildekk og liknende skal ikke kastes i disse containerne. Går ikke gjenstanden gjennom åpningen, kan den leveres kostnadsfritt på gjenvinningsstasjonen. 

Hvem er ansvarlig ved forsøpling på avfallspunktene?

Vi gjør alt vi kan for å holde avfallspunktene pene og ryddige. Det er RfD sitt ansvar og vi vil utføre jevnlig tilsyn, nødvendig rydding og vedlikehold som en del av renovasjonstjenesten, samt vurdere nye tiltak for å hindre forsøpling. Hvis noen setter fra seg avfall utenfor containerne vil dette bli fjernet. Hvis det blir behov, vil vi også sørge for kameraovervåking på stedet.

Forsøpling anses som miljøkriminalitet og er ulovlig. De som setter fra seg avfall kan bli holdt økonomisk ansvarlig for opprydningen. Avfall som ikke får plass i containerne leveres på gjenvinningsstasjonen. 

Noen får lenger kjøreavstand, og det er vel ikke særlig miljøvennlig?

De største utslippene fra avfallsbehandling kommer fra forbrenning av restavfall. Miljønytten ved gjenvinning er svært høy, også når vi regner med transporten. Det er viktig å redusere bruk av privatbiler, men disse utslippene er svært lave i forhold den ressurssløsingen som er knyttet til forbrenning av gjenvinnbare materialer.

Våre undersøkelser viser også at de fleste hytteeiere kombinerer avfallslevering med andre ærend. Derfor har vi lagt vekt på å plassere avfallspunktene på steder man ofte kjører forbi. 

Avfallspunktet som er nærmest er ikke på veien hjem, kan jeg bruke et annet? 


Ja, som hytteeier kan du fritt benytte deg av alle avfallspunktene i Sigdal, Drammen, Lier, Modum og Øvre Eiker. 

Her finner du kart og mer detaljert informasjon om avfallspunktene i Sigdal.

Her finner du en oppdatert oversikt over alle punktene i de andre kommunene.

Hvor får jeg tak i matavfallsposer?


Du finner ruller med matavfallsposer ved avfallspunktene. Det blir jevnlig fylt opp med matavfallsposer som hytteeiere kan ta med seg ved behov. Hvis det er tomt, kontakt RfDs kundeservice.

Nøkkelbrikker

Hvorfor er de nye containerne låst?

Containerne er kun for hytterenovasjon, og er derfor låst. Erfaringen med ulåste containere er dessverre at en stor del av det som kastes kommer fra andre, som fastboende og næringsdrivende. Containerne blir overfylte og plassen forsøplet. Hvis hytteeiernes avfall blandes med næringsavfall, rivningsavfall og farlig avfall, kan ikke innholdet i containeren gjenvinnes.

Renovasjonsordningen for hytter er finansiert av renovasjonsgebyret som hytteeierne betaler. Etter forurensingsloven er det ikke tillatt å belaste hytteeiernes gebyr med kostnader fra andre brukergrupper, eller til å løse andre offentlige oppgaver.

Hvordan bruker jeg nøkkelbrikken?


Alle containere har en leser ved innkastluken. Brikken låser opp luken ved at den holdes inntil leseren. Luken må man åpne selv. Husk at innkastluken må lukkes etter bruk.

Hvor får jeg tak i nøkkelbrikke til containerne?

I informasjonspakken som ble sendt i posten til hytteeiere før sommerferien, ligger det to nøkkelbrikker som brukes for å åpne lukene på containerne. Disse tilhører din hytteeiendom, og kan benyttes på alle avfallspunktene for hytter i RfDs område. Ved salg av hytta må nøkkelbrikken overleveres til ny eier. 

Du kan henvende deg til oss i RfD for å få tilsendt en ny brikke eller om du trenger flere brikker.


Hva gjør jeg om jeg mister brikken, eller trenger en brikke til?


Du kan henvende deg til oss i RfD for å få tilsendt en ny brikke eller om du trenger flere brikker. Nøkkelbrikkene er personlige og knyttet til adressen på hytta.

Kan jeg få levert avfall uten brikke?


Det er kun de som har en elektronisk nøkkelbrikke som får tilgang til avfallscontainerne. Dette fordi løsningene ikke skal brukes av andre enn de som har hytte i regionen. 

Hvor skal dagsturister kaste avfallet sitt, nå som avfallsbeholderne er låst?

Den som driver turistanlegg skal ifølge forurensingsloven sette opp beholdere for besøkende, og på rasteplasser er det veimyndighetene som har tilsvarende ansvar. På populære offentlige utfartssteder er det kommunen som skal sette ut beholdere for besøkende. Sigdal kommune har allerede begynt dette arbeidet, og behovet vurderes løpende. 

Gebyr

Hvor mye koster hytterenovasjon?


Det vanligste gebyret i RfDs område er «Hytterenovasjon helårs, innlandshytter» som i 2022 er satt til 1 950 kr. Dette er omtrent halvparten av et standardgebyr. 

Renovasjonsgebyret er knyttet til eiendom, ikke til person. Det betyr at eiendommens renovasjonsgebyr er uavhengig av hvem som bruker hytta eller hvor ofte hytta brukes. Den som eier flere bolig- og fritidseiendommer betaler ett renovasjonsgebyr per boenhet. 

Fastsatt gebyr i 2022: 

Hytterenovasjon helårs, innlandshytter1 950 kr
Hytterenovasjon helårs, små skogshytter1 313 kr
Hytterenovasjon sommer, egne beholdere2 438 kr
Hytterenovasjon helårs, egne beholdere3 748 kr
Hytterenovasjon sommer, kysthytte1 950 kr
Hytterenovasjon helårs, kysthytte2 998 kr

Fordi det er stor variasjon i både hyttestandard, bruksmønster og behov, er gebyrene differensiert. Har man en innlandshytte er kostnaden omtrent halvparten av standard renovasjonsgebyr. Har man en svært enkel skogshytte uten innlagt strøm og vann, kan man søke om ytterligere redusert gebyr.

Er det pålagt å betale renovasjonsgebyr? 

Ja, i henhold til forurensingsloven er renovasjonsordning lovpålagt for alle bebygde eiendommer hvor der det kan oppstå husholdningsavfall. Dette inkluderer også fritidseiendommer.

Renovasjonsgebyret er knyttet til eiendom, ikke til person. Om den enkelte hytteeier benytter seg av tilbudet eller ikke, har ikke betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon. RfD har ingen mulighet til å frita på grunnlag av hvor mye den enkelte benytter hytta si eller hvor man bor. Renovasjonsgebyret skal i henhold til forurensingsloven dekke kommunens kostnader til renovasjonsordning i det området eiendommen ligger. Eierens faktiske bruk av egen hytte har ingen innvirkning på gebyret.

Kan jeg få et lavere gebyr hvis jeg har lite avfall? 

Fordi det er stor variasjon i både hyttestandard, bruksmønster og behov, er gebyrene differensiert. Innlandshytter har normalt et annet bruksmønster enn kysthytter, og dette er hensyntatt i gebyret. For en normal innlandshytte er kostnaden omtrent halvparten av et standard renovasjonsgebyr. Har man en liten og svært enkel skogshytte uten innlagt strøm og vann, kan man søke om ytterligere redusert gebyr. 

Siden renovasjonsordningen følger eiendommen og ikke brukeren, er det kun egenskaper ved hytta som er avgjørende for gebyr. Om hytta brukes ofte eller sjelden, om eieren er ung eller gammel, eller hvor eieren bor, har ingen innvirkning på gebyret. Dette systemet er likt i alle kommuner, etter presisering fra Miljødirektoratet. 

Må jeg betale for renovasjon på hytta, når jeg bruker avfallsbeholderne hjemme?  

Som eier av en fritidseiendom må du betale for renovasjonsordningen i området eiendommen ligger. Hvis du velger å ta med avfallet hjem, gir det ikke grunn til å frita eiendommen fra renovasjonsordningen. Renovasjonsordningen er en kollektiv oppgave, som alle må være med og betale for. Dersom du har bolig og hytte som ligger på samme eiendom eller veldig nær hverandre, kan du be om et samarbeidsgebyr på samme måte som når to naboer samarbeider. En samarbeidsløsning innebærer at avfallsbeholderne som står ved en bolig også benyttes til avfall fra hytta. Avfallsbeholderne må da være tilgjengelige for alle brukere av hytta, også ved utlån eller utleie av hytta.  

Med denne samarbeidsløsningen vil renovasjonsgebyret for hytta forbli uendret. Gebyret for boligen endres til et samarbeidsgebyr, som gir en reduksjon på ca. 20 %. Hvis boligen allerede er i en samarbeidsløsning, vil det ikke bli ytterligere reduksjon i gebyret.

Unntak, fritak og redusert renovasjonsgebyr

Kan jeg søke om varig unntak fra renovasjonsgebyr? 

Som hovedregel vil alle hytter ha behov for renovasjonsordning, men vi har åpnet for adgang til å søke om varig unntak for hytter som ligger lenger enn 2 km luftlinje fra kjørevei. Dette gjelder kun hvis hytteeieren selv mener de ikke har behov for en renovasjonsordning. Kjørevei defineres som vei for personbil, og dersom veien kan kjøres om sommeren vil den gjelde som målepunkt hele året. Innvilget unntak er permanent for hytta. Du finner søknadsskjema og mer informasjon på Min side.

Unntaksregelen er satt fordi det kan finnes enkelte hytter som ligger svært langt unna bilvei, og som etter egen vurdering kan klare seg uten renovasjonsordning. Intensjonen med denne regelen er at hytter som har en beliggenhet hvor det er urimelig at kommunen skal tilby en renovasjonsordning, skal kunne unntas fra renovasjon dersom hytteeieren selv ønsker det. 

Renovasjonsgebyret følger eiendommen og ikke brukeren. Eierens bosted, alder eller helse kan derfor ikke benyttes som grunn for å søke unntak. Dette er likt i alle kommuner, etter presisering fra Miljødirektoratet.

Hvorfor bruker dere avstand i luftlinje og ikke reell gåavstand? 

Regelen om 2 km luftlinje er satt for å sikre lik behandling, og at det skal være mulig å praktisere. Selv om ingen kan gå i luftlinje, er unntaksreglene likevel utformet på denne måten for at man enklest mulig skal kunne måle avstanden likt for alle. Vi er kjent med at reell gåavstand normalt er noe lenger enn luftlinje, men dersom regelen for eksempel hadde vært 2,5 eller 3 km «reell gangavstand» ville dette vært svært vanskelig å praktisere, da kommunen ikke har detaljinnsikt i hvilken sti den enkelte velger å gå. 

Kan jeg søke om fritak fra renovasjonsgebyr hvis hytta er i svært dårlig stand?

Hvis hytta er kondemnabel er det mulig å søke om fritak fra renovasjonsordningen. For at en fritidseiendom skal regnes som kondemnabel må den være i en så dårlig stand at den ikke kan benyttes som oppholdssted uten helsefare. I praksis betyr dette at den er rivningsklar. Fritak gis for maksimalt tre år av gangen, siden det av og til hender at kondemnable hytter restaureres eller erstattes med nybygg. Du finner søknadsskjema og mer informasjon på Min side. Der må du beskrive og dokumentere hyttas tilstand og beliggenhet. 

Renovasjonsgebyret følger eiendommen, og ikke brukeren. Eierens helse, alder eller bruk av hytta gir ikke grunnlag for fritak. Hvis du eier flere bolig- eller fritidseiendommer gir det heller ikke grunnlag for fritak, siden alle boenheter skal ha sin egen renovasjonsordning.

Kan jeg få fritak hvis jeg har hytte og bolig i samme kommune? 

Nei, alle hytter må være tilknyttet en renovasjonsløsning uavhengig av hvem som bruker hytta. Renovasjonsløsningen følger hytta, også hvis den lånes ut, leies bort eller selges. Eierens bosted har derfor ingen betydning for gebyret på en eiendom. Miljødirektoratet har presisert at det ikke er grunnlag for fritak om man tar med avfall fra en eiendom til en annen. Det innebærer at hytteeierne ikke kan unntas ordningen selv om de betaler renovasjonsgebyr for en annen eiendom i Drammensregionen eller en annen kommune.

Hvilke hytter kan defineres som «skogshytte» med redusert renovasjonsgebyr?

Små hytter med svært enkel standard i innlandsområder kan defineres som «skogshytte». I utgangspunktet er gebyret for en innlandshytte omtrent halvparten av standard gebyr, men for denne kategorien er gebyret ytterligere redusert til cirka 35 prosent av standardgebyret. Dette vil gjelde i svært få tilfeller, men er en ordning der hyttas størrelse og standard gjør det helt urimelig å belaste ordinært gebyr.

De fleste hytter i Drammensområdet er bygget uten strøm og vann, men dette er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å defineres som «skogshytte». For å vurderes ut fra dette kriteriet, må alle kriteriene oppfylles.

Du kan melde fra via Min side dersom du mener at din hytte oppfyller kriteriene for skogshytte. Eksempler: Jakt- og fangsthytter, overnattingsplasser for tømmerhoggere, seterbuer.  

For å sikre lik behandling, gjelder følgende kriterier:  

  • Med «svært enkel standard» menes hytter uten strøm eller vann fra offentlig nett.
  • Med «innlandsområder» menes alle områder som ikke ligger langs Drammensfjorden.
  • Med «små hytter» menes hytter opptil 40 kvadrat (som veiledende størrelse).

Alle kriteriene må være oppfylt for å defineres som "skogshytte". Størrelsen på hytta vurderes sammen med andre kriterier. Skjønn kan utvises i tilfeller der det er åpenbare og tungtveiende grunner for dette. Fotodokumentasjon legges ved.